Hver gang noen snakker om gummibåter i samme setning som de nevner lovens lange arm eller straffansvar, får jeg flash-backs til historien om beredskapstroppen på vei til Utøya i overlastet, synkende gummibåt. Men i dag kom det en ny variant, som endatil har litt humor i seg.
Her er historien om en båtselger som ble dømt til å betale kr 337 000 til kjøperen, fordi han hadde fortiet viktige opplysninger om motoren i båten. Motoren hadde tidligere vært druknet, og så overhalt, men den havarerte i kjøpers eiertid.
Båtadvokaten representerte kjøperen i saken, som vant frem med alle sine krav. Selgeren fikk kraftig kritikk av tingretten. Dommen er et varsku til alle som selger brukt: Gi riktige og dekkende opplysninger, ellers møter man ubehagelige konsekvenser.
I tidligere artikler (Reklamasjon del 1, 2, 3 og 4) har vi gått gjennom reglene for reklamasjonsfrister, og sett på hvordan en reklamasjon bør utformes. Men det å sende en reklamasjon og reise et krav er bare halve historien. De fleste båtfolk er jo ikke bare bruktbåkjøpere -- de er også bruktbåtselgere. Derfor snur vi oss nå rundt og spør: Hvordan bør man som selger svare på en reklamasjon?
Når neste båtsesong nærmer seg er det også en annen sesong som er i emning: Reklamasjonssesongen. Det slår ikke feil -- hvert år, en måned eller to etter at de fleste båter igjen er på sjøen og i bruk, mange av dem med nye eiere -- da begynner reklamasjonene å komme. Både reklamasjoner over mangler etter salg, og etter verkstedsoppdrag av alle slag.
Vi har tidligere skrevet om reklamasjonsfrister (se her, her og her) og kommer nå til noen spørsmål som går igjen i mange henvendelser vi får:
- Må en reklamasjon være skriftlig?
- Hva må det stå i en reklamasjon?
- Hvordan bør en reklamasjon sendes?
Mange båteiere ser nå mot slutten av «opplagstiden». Mens vinterstormen uler ser man frem til at det våres igjen og man får gjenopplivet dragningen mot sjøen og båtlivets herligheter.
Nå når det nærmer seg, er tiden inne for å få gjort forskjellige vedlikeholdsoppgaver. De som velger å bruke verksted til å ta båtpussen og gjøre annet arbeid, kommer tid om annen i den situasjon at det blir gjort mer eller andre ting enn det man hadde sett for seg. For rent tilleggsarbeid er det en smal adgang for verkstedet til å utvide sine oppgaver, men håndverkertjenesteloven § 9 setter som vilkår at «prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten».
Men noen ganger er spørsmålet ikke om verkstedet kan eller skal gjøre tilleggsarbeid -- derimot om de gjør ubestilt arbeid eller arbeid som faller helt utenfor oppdraget.
For mange er høsten rette tiden for å gjøre båtkjøpet for neste sesongs sommergleder. Men hvordan blir det med å levere innbytte eller betale forskudd på høsten, og så hente ny-båten til våren igjen?
En båtforening i Rogaland, har etter pålegg fra skattemyndighetene måttet levere selvangivelse og har måttet tåle å betale skatt på sine inntekter siden 2007. Begrunnelsen fra Skatt Vest er noe selsom, bl a at foreningen skaffer seg inntekter for å realisere det formål at medlemmene skal ha båtplass. Det menes da at dette er et privat formål i stedet for almennyttig.
Med dette og en del annet som begrunnelse menes det dermed at foreningen ikke kommer inn under skattelovens unntak for almennyttige organisasjoner.
Man skulle nesten ikke tro at det er mulig: Et KNBF-medlem er bøtelagt fordi han ikke hadde nok redningsvester til alle om bord -- selv om han hadde fastmontert redningsflåte. Men ... er dette riktig, da?
Ny praksis -- nytt problem
I en pågående skattesak og i forbindelse med registreringer i frivillighetsregisteret har det oppstått oppsiktsvekkende problemer med foreningers rettslige status. Det viser seg at Skatteetaten såvel som Brønnøysundregistrene «lager seg arbeid» -- ved å definere båtforeninger som rettslig samvirke, som er regulert i samvirkeloven. Dette er loven som bla meieriene og COOP hører under, som samvirkeforeninger for hhv bønder og forbrukere.