Båtjuss og båtliv

Alle båter som «settes i markedet» etter 16.06.1998 skal være i samsvar med de krav som følger av fritidsbåtdirektivet/ fritidsbåtforskriften. Detaljkrav er fastsatt i såkalte «harmoniserte standarder» der tekniske krav er opplistet og forklart. Dette samsvaret – den tekniske tilstanden – omtales gjerne som «CE-merking» siden samsvar med kravene skal «legitimeres» ved at et CE-skilt settes på båten.

Mange tror at CE-merking er noe båten skal ha gjennom hele sin levetid – altså at det samsvar båten skulle ha da den først gang ble «satt i markedet», er et krav til tilstand også ved senere salg. Dette er imidlertid feil, og var ikke meningen med direktivet/forskriften.

Les videre »

Risikoen med leieavtaler

Når båtforeningen ikke selv eier sitt landareale, men i stedet leier det, er det alltid en risiko for uønsket eller uforutsigbar utvikling mht. leievilkårene. Særlig gjelder dette når avtalen skal fornyes. Båtforeningen og grunneier vil da -- i motsetning til hva som er tilfelle i resten av leietiden -- ha sterkt motstridende interesser. Båtforeningen vil ønske lengst mulig fornyelse til lavest mulig pris, mens grunneieren vil ønske seg en avkastning på eiendommen som står i forhold til alternativ utnyttelse f.eks. til boligutbygging. Begge deler er selvsagt fullt forståelig, og fullt legitimt.

Risikoen som kan ramme båtforeningen vil som regel springe ut av at leieavtalen er gammel, gjerne 25-40 år, og av at den er kortfattet og sier svært lite om hva som konkret skal skje ved fornyelse. Det er bare de færreste slike avtaler som har klare bestemmelser om ny leietid eller om hvordan eventuell leieøkning ved fornyelse skal fastsettes. Dette medfører at det -- hvis partene ikke blir raskt enige om vilkår for forlengelse -- kan ligge betydelig risiko for at det blir domstolene som må bestemme. Men mulighetene er også andre -- som saken vi skal omhandle her, godt illustrerer.

Les videre »

Et KNBF-medlem som er lykkelig båteier, fikk plutselig en dag en mystisk henvendelse fra Oslo Byfogdembete. Det ble bedt om svar på spørsmål som på underlig vis dreide seg om hans båt. Ved undersøkelser viste det seg at båten var beheftet med utleggspant. Men båteieren hadde undersøkt Løsøreregisteret ved kjøpet -- hvordan var dette mulig?

Les videre »

Nedturen i oljebransjen kommer etter en lang nedtur i båtbransjen. De langsiktige konsekvensene av begge deler kan ikke overskues. Selv om det nettopp ble publisert gode tall for båtsalget i år, er spørsmålet: Blir det mer lureri når tidene blir dårlige?

Les videre »

Båt og promille er et tema båtfolket ikke går lei av å diskutere. Fra snekkepilsens velsignelse via ankerdrammens vederkvegelse og like hen til fuktige festaftener i forskjellige havner, har båtfolket et forhold til alkoholen og nytelsen av den. Et forhold som på det jevne holder seg innen saklighetens grenser.

Dem som liker å bestemme over andre vil gjerne hevde at det er store problemer knyttet til promille til sjøs men de har sannsynligivs ikke rett. Sett i forhold til antall utseilte nautiske mil er uhell på grunn av moderat alkoholpåvirkning et ikke-tema. Det er ikke snekkepilsen som fører til uhell -- derimot høyere påvirkning utenfor det "lovlige" området. Likevel vaker bedreviterne i vannskorpen hele tiden og vil ha grensen ned i 0,2.

I en artikkel i Budstikka nylig fikk jeg sagt noen ord om selve straffenivået og hvorfor det er som det er. Kort fortalt -- skadepotensialet er dramatisk lavere til sjøs, og uten personskade er det ikke det store behovet for straff. Så lenge bedreviterne ikke får herje fritt, vel å merke.

NrK kritiserer politiet for unnlatt vestbruk, men glemmer selv å gjøre en elementær sjekk av reglene.

I denne artikkelen på nrk.no fremfører NrK bombastisk et retorisk spørsmål av klasse. Det vises frem et bilde av politiet om bord i en liten rød båt, uten redningsvester, og med spørsmålet «finn tre feil». Av artikkelen videre kommer det klart frem at NrK mener at politiet overtrer det lett hodeløse påbudet om bruk av redningsvest i båt av under 8 meters lengde.

FEIL.

Les videre »

Hver gang noen snakker om gummibåter i samme setning som de nevner lovens lange arm eller straffansvar, får jeg flash-backs til historien om beredskapstroppen på vei til Utøya i overlastet, synkende gummibåt. Men i dag kom det en ny variant, som endatil har litt humor i seg.

Les videre »

Her er historien om en båtselger som ble dømt til å betale kr 337 000 til kjøperen, fordi han hadde fortiet viktige opplysninger om motoren i båten. Motoren hadde tidligere vært druknet, og så overhalt, men den havarerte i kjøpers eiertid.

Båtadvokaten representerte kjøperen i saken, som vant frem med alle sine krav. Selgeren fikk kraftig kritikk av tingretten. Dommen er et varsku til alle som selger brukt: Gi riktige og dekkende opplysninger, ellers møter man ubehagelige konsekvenser.

Les videre »

I tidligere artikler (Reklamasjon del 1, 2, 3 og 4) har vi gått gjennom reglene for reklamasjonsfrister, og sett på hvordan en reklamasjon bør utformes. Men det å sende en reklamasjon og reise et krav er bare halve historien. De fleste båtfolk er jo ikke bare bruktbåkjøpere -- de er også bruktbåtselgere. Derfor snur vi oss nå rundt og spør: Hvordan bør man som selger svare på en reklamasjon?

Les videre »