Båtjuss og båtliv

I to tidligerer artikler har vi sett på de grunnleggende prinsipper for reklamasjonsfristene og vært innom de tilhørende spørsmål omkring garanti, foreldelse osv. Men lovreglene om reklamasjonsfrister stopper ikke der. Kjøpslovene og håndverkertjenesteloven har også enkelte spesialfrister som kommer til anvendelse i en del forbindelser.

Spesialfrist for hevningskrav

Først og fremst har kjøpsloven, som gjelder for salg mellom private, en egen spesialfrist for å fremsette hevningskrav.  For å kunne heve, må kjøperen fremsette et eget krav om det. Dette egne kravet om hevning -- noen ganger kalt «hevningsreklamasjon» -- kan komme som et eget separat krav eller det kan fremsettes allerede i kjøpers første reklamasjon. Ofte må det til en egen, særskilt erklæring om hevning, f eks fordi man ved den ordinære reklamasjon ikke var klar over hvor alvorlig mangelen var.

Etter kjøpsloven er fristen for hevningsreklamasjon formulert på samme måte som for den ordinære reklamasjon -- dvs «innen rimelig tid etter at den vesentlige mangelen ble eller burde ha vært oppdaget». Selv om en mangel er alvorlig nok til at det foreligger hevningsrett, kan man altså tape retten til å heve, hvis man ikke fremsetter et krav om det og fremsetter kravet innenfor spesialfristen.

Grensen for hva som er «innen rimelig tid»  kan forskyve seg, på flere måter. For det første vil det ofte ta tid før man blir klar over eller før man avdekker det omfang av mangel som gjør at rett til hevning foreligger. Det vil innebære at reklamasjonsfristen begynner å løpe fra dette senere oppdagelsestidspunktet og ikke fra det tidspunkt man først oppdaget feilen.

Rettingsforsøk

For det andre kan det tenkes at det er aktuelt med retting, enten etter krav fra kjøper eller etter tilbud fra selger. I så fall vil fristen for å heve kjøpet begynne å løpe enten fra utløpet av den frist kjøper setter for retting, eller fra det tidspunkt selger har brukt så mye tid på rettingsforsøk at det foreligger vesentlig ulempe for kjøper. Hvis retting er forsøkt men uten suksess, vil fristen for å heve løpe fra det tidspunkt kjøper blir kjent med at rettingen var (vesentlig) forfeilet.

Forbrukerkjøp

I forbrukerkjøp er det ikke slike særregler og i utgangspunktet er kjøpers hevningskrav da ikke avhengig av at kjøper spesifikt gir beskjed om at han vil heve, innen en bestemt frist. Men det må nok likevel være en forutsetning at et hevningskrav ikke drøyer for lenge. Det kan tapes f eks på grunnlag av passivitet eller ved konkludent atferd, noe som er meget praktisk. Hvis selgeren ber om aksept for en løsning på en reklamasjon og får kjøpers samtykke, stilltiende eller på annen måte, vil det nemlig dermed også være inngått en avtale om dette --- som vil stenge for hevning.

Håndverkertjenesteloven har heller ingen tilsvarende regler og prinsippene for når man kan fremsette hevningskrav, blir da de samme som etter forbrukerkjøpsloven.

Forsinkelse

Ved forsinkelse som selgeren svarer for, er det to spesialfrister av interesse. For det første kan selgeren, når det blir klart at forsinkelse vil inntre, enten spørre kjøperen om denne godtar forsinkelsen eller meddele at levering vil skje innen et gitt tidsrom. Hvis kjøperen ikke svarer, kan han ikke heve før tiden har gått ut.

For det andre kan kjøperen selv sette en frist for levering, hvoretter han kan heve hvis fristen oversittes. Reglene her er felles for privatkjøp og forbrukerkjøp, og de samme prinsipper gjelder for tjenesteytelser etter håndverkertjenesteloven. Dette kan være mer praktisk enn man skulle tro -- forsinkelser skjer jo vel så ofte som levering med mangler -- men man må kjenne til regelen og vite å benytte seg av den.

Forventet kontraktsbrudd

Det er mindre praktisk, men forekommer i blant, at det allerede før leveringstidspunktet blir klart at selger ikke kan levere kontraktsmessig. Dette er mest praktisk for importkjøp av alle slag, ved f eks forsinkelse eller hvis leverandøren ikke klarer å skaffe båt med riktige spesifikasjoner. Ellers kan det forekomme ved tilvirkningskjøp, altså der leverandøren bygger båten individuelt for kjøperen.

I disse tilfellene -- forutsatt at det forventete  mislighold er vesentlig -- bestemmer kjøpsloven § 62 at kjøperen kan heve med en gang. Denne regelen gjelder også i forbrukerkjøp. I disse tilfellene er det ingen særlig reklamasjonsfrist men derimot må det være «klart» at det foreligger vesentlig mislighold -- dette er et noe strengere beviskrav enn vanlig.

Og når det er mulig, skal kjøperen gi selgeren anledning til å stille sikkerhet -- dette kan sammenliknes med en reklamasjonsfrist, fordi kjøperen i disse tilfellene ikke har rett til å heve før fristen er gått ut og selgeren ikke har stilt sikkerhet.

Rettsmangler

Kjøpsloven § 41 bestemmer at ved rettsmangler -- altså hvor selger manglet eiendomsrett eller tingen var beheftet --- gjelder ikke den ordinære to-års fristen for reklamasjon. Det vil si at kjøperen kan reklamere senere enn to år etter kjøpet, uten begrensning, men han må fremdeles reklamere innen rimelig tid etter at han ble klar over rettsmangelen. Det er sjelden at slike tilfeller oppstår, men f eks konkursene i Johs-Lunde systemet og konsekvensene for båtkjøpere tjener i alle fall til illustrasjon.

Fallgruber

Sammen med de ordinære reklamasjonsfristene er spesialfristene ofte overraskende fallgruber for båtkjøpere og tjenestebestillere. Fristene blir alltid påberopt av selger/tjenesteyter i de tilfeller det er grunnlag for det (og mange ganger ellers også), og det er lett for at manglende kjennskap til reglene og «tro» på at det fungerer på en annen måte, fører til at man taper en rett man ellers hadde. Som alltid er det mye fornuft i å søke kompetent bistand til å ta rede på egen rettsstilling, heller enn å forsøke seg på egen hånd.

Videre til neste artikkel: Reklamasjon, del 4 -- innholdet. Hvordan bør en reklamasjon formuleres og fremsettes?