Båtjuss og båtliv

Mange båteiere ser nå mot slutten av «opplagstiden». Mens vinterstormen uler ser man frem til at det våres igjen og man får gjenopplivet dragningen mot sjøen og båtlivets herligheter.

Nå når det nærmer seg, er tiden inne for å få gjort forskjellige vedlikeholdsoppgaver. De som velger å bruke verksted til å ta båtpussen og gjøre annet arbeid, kommer tid om annen i den situasjon at det blir gjort mer eller andre ting enn det man hadde sett for seg. For rent tilleggsarbeid er det en smal adgang for verkstedet til å utvide sine oppgaver, men håndverkertjenesteloven § 9 setter som vilkår at «prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten».

Men noen ganger er spørsmålet ikke om verkstedet kan eller skal gjøre tilleggsarbeid -- derimot om de gjør ubestilt arbeid eller arbeid som faller helt utenfor oppdraget.

Les videre »

For mange er høsten rette tiden for å gjøre båtkjøpet for neste sesongs sommergleder. Men hvordan blir det med å levere innbytte eller betale forskudd på høsten, og så hente ny-båten til våren igjen?

Les videre »

En båtforening i Rogaland, har etter pålegg fra skattemyndighetene måttet levere selvangivelse og har måttet tåle å betale skatt på sine inntekter siden 2007. Begrunnelsen fra Skatt Vest er noe selsom, bl a at foreningen skaffer seg inntekter for å realisere det formål at medlemmene skal ha båtplass. Det menes da at dette er et privat formål i stedet for almennyttig.

Med dette og en del annet som begrunnelse menes det dermed at foreningen ikke kommer inn under skattelovens unntak for almennyttige organisasjoner.

Les videre »

Man skulle nesten ikke tro at det er mulig: Et KNBF-medlem er bøtelagt fordi han ikke hadde nok redningsvester til alle om bord -- selv om han hadde fastmontert redningsflåte. Men ... er dette riktig, da?

Les videre »

Ny praksis -- nytt problem

I en pågående skattesak og i forbindelse med registreringer i frivillighetsregisteret har det oppstått oppsiktsvekkende problemer med foreningers rettslige status. Det viser seg at Skatteetaten såvel som Brønnøysundregistrene «lager seg arbeid» -- ved å definere båtforeninger som rettslig samvirke, som er regulert i samvirkeloven. Dette er loven som bla meieriene og COOP hører under, som samvirkeforeninger for hhv bønder og forbrukere.

Les videre »

HK-avgiften

Jeg husker levende den dag i februar 1978 da daværende finansminister Per Kleppe (A) fikk den forestilling at han skulle ha en midlertidig avgift på båtmotorer. Det kom som et sjokk for bransjen, som allerede hadde lagrene fulle til det eventyrlige salg de ventet seg etter et godt år i 1977. Kjøpelysten gikk rett i dass -- og konsekvensene vedvarte i årevis. Ja, like til nå, faktisk, når denne meningsløse avgiften endelig fjernes. Etter at den har vært «midlertidig» i intet mindre enn 36 -- trettiseks -- år ... At avgiften har hindret naturlig utskiftning til mer miljøvennlige motorer har aldri affisert de som hittil har styrt landet.

Les videre »

I en dom fra Oslo Tingrett er det nå slått fast at plastpest på eldre båter ikke utgjør mangel. Begrunnelsen er at med eldre båter må man uansett vente seg at plastpest kan forekomme. Dette er første gang domstolene har tatt stilling til om plastpest er mangel, når det ikke har foreligget garanti eller opplysningssvikt. Vi representerte selgeren i saken, som vant frem på alle punkter.

Les videre »

Som omtalt i denne artikkelen vant Salhus Båtlag saken som ble anlagt mot båtlaget av en nabo som båtlaget leier grunn fra. Naboen krevde flytting av en brygge som har landfeste på hans grunn, slik at han selv skulle kunne anlegge en brygge inne imellom båtlagets brygger. I tillegg krevde han vederlag for at båtlaget har anlagt en bølgedemper ut mot fjorden, for å beskytte havnen.

Nå har Gulating Lagmannsrett nektet motpartens anke fremmet. Lagmannsretten fant saken så klar at anken uansett ikke kunne føre til et annet resultat enn det tingretten kom til.

Les videre »

Av grunner det er vanskelig å forstå ut fra et fornuftsperspektiv, har norske politikere og byråkrater et angsfylt forhold til fartøy-typen vannscooter (og liknende innretninger som etter alminnelig språkbruk ikke kan kalles «båt», for å si det på «byråkratisk»). Med henvisning til at lyden (eller spetakkelet, om man vil) fra hensynsløs bruk av vannscootere er så plagsomt, og fordi det er så risikabelt å farte rundt på slike innretninger som går fort, har en utrolig manøvreringsevne og til og med i kyndige hender kan «dykke», har det i mange år vært forbudt i det ellers såkalt «frie» landet Norge,  å føre vannscooter.

Les videre »