En av de klassiske reklamasjoner på litt eldre bruktbåt, er lekkasjer ovenfra. En båt som har vannlekkasjer vil stå i fare for å få råteskader eller i det minste muggsoppdannelser og jordslag. Det kommer an på hvor lang tid det går før lekkasjen blir tettet og fukt tørket opp. Og i alle fall blir det et lite hyggelig inneklima med alt for høy fuktighet og kondens på kalde flater. Når båten lekker, er det ikke tvil om at man har et problem.
I en dom av 28.02.2011 har Gulating Lagmannsrett gitt Hordvikhavn Båtlag* medhold i en svært viktig sak mot Bergen Kommune.
Saken var et være eller ikke-være for båtlaget, som uten medhold ville ha stått i fare for å miste sitt eksistensgrunnlag. Dommen kan ha interesse også for andre båtforeninger, spesielt hva det angår hvordan man kan eller bør forholde seg til sin utleier/bortfester.
Bekreftelsen for at en del av Norsk Båtsenters båtkjøpere kan miste båtene sine, kom i Stavanger Aftenblad i går. Det gjelder båter som ikke er overskjøtet på kjøperen, og båter med pant som ikke er slettet.
Hvorfor blir det slik at kjøperne mister båtene sine?
Konkursen i Johs. Lunde Marine Group og Princess-forhandleren Norsk Båtsenter aktualiserer spørsmålene som bare de færreste båtkjøpere forestiller seg som aktuelle. Hva blir det av garantien på båten? Hva skjer med reklamasjonsretten? Kan man komme i ansvar for feil på innbyttebåt? Er det forskjell på ny-båt og bruktbåt? Med utgangspunkt i konkursene i Lunde-konsernet gir vi svarene.
Nyheten om at Johs. Lunde Marine Group gikk konkurs, kom svært brått på båtfolket. Det var ikke mer enn begynt å spekuleres i konsernets finansielle helse, før konkursen var et faktum. Nå er det to spørsmål det skal bli spennende å se svarene på:
1) Hva skjer med de datterselskapene i konsernet?
2) Hva skjer med kunder som har bestilt båter?
I alle kontraktsforhold må kjøper/bestiller klage — reklamere — over feil ved den andre parts ytelse i kontraktsforholdet, for å få det han har krav på som kompensasjon eller oppretting (retting, prisavslag, erstatning eller hevning). I en tidligere artikkel har vi skrevet om reklamasjonsfristene — nå er tiden inne for neste del av reglene om reklamasjon:
I alle kontraktsforhold vil det løpe en frist for å klage -- reklamere -- over feil ved den andre parts ytelse i kontraktsforholdet. For båtfolk vil dette i det alt vesentlige gjelde reklamasjon over mangler i kjøp og ved utførelsen av verkstedsarbeider.
Fra 2006 har Sjøfartsdirektoratet praktisert kravet til CE-merking av bruktimporterte båter slik at det i praksis har vært delvis importforbud. Det har nemlig ikke blitt tillatt importert motorer som ikke var CE-merket da motoren var ny/ble produsert. Men etter et vedtak av Miljøverndepartementet i en klagesak vi har ført, er dette importforbudet nå i realiteten opphevet. Det er en stor seier for både fornuft og forstand, og veien er nå igjen åpen for import av driftsklar båt.
Jeg får veldig ofte spørsmål om hvordan ting foregår og hva som skjer under forberedelsene til en rettssak. Nest etter alle spørsmål omkring selve det å reise sak, (eller la motparten reise sak) er det dette som mest av alt opptar privatpersoner når de er part i en tvist. Søksmål er på ingen måte noe man skal ta lett på, for det å være part i en rettstvist kan ha ganske uoversiktlige konsekvenser.