Båtjuss og båtliv

Konkursen i Johs. Lunde Marine Group og Princess-forhandleren Norsk Båtsenter aktualiserer spørsmålene som bare de færreste båtkjøpere forestiller seg som aktuelle. Hva blir det av garantien på båten? Hva skjer med reklamasjonsretten? Kan man komme i ansvar for feil på innbyttebåt? Er det forskjell på ny-båt og bruktbåt? Med utgangspunkt i konkursene i Lunde-konsernet gir vi svarene.

Garantien

En garanti er en ensidig erklæring om at avgiveren – normalt en produsent – innenfor et gitt tidsrom vil påta seg ansvaret for feil som måtte oppstå ved produktet, så lenge feilene ikke har sammenheng med kjøperens bruk. Garantien vil alltid gjelde på de konkrete vilkår den selv angir, dvs. det er garantien selv som bestemmer ikke bare omfanget av ansvaret og hva man kan kreve, men også hvem man skal melde krav til. Normalt er det forhandler som er rette adressat, eventuelt autoriserte verksteder for større komponenter som motor o.l.

Så lenge det gjelder en garanti utstedt av båtens produsent eller av f. eks. motorleverandøren, vil disse være forpliktet fortsatt, på de vilkår og bestemmelser garantien selv har. Konkurs i importør-/forhandlerleddet er altså ikke en katastrofe for garantispørsmål. Men det kan bli vesentlig mer komplisert å gjøre krav gjeldende. Volvo Penta vil f. eks. ikke la sine autoriserte verksteder/forhandlere ta imot og behandle garantikrav på motorer som ikke er levert nye i Norge. Dvs. at for båter produsert i utlandet, må man gå via båtbyggeren hvis motorprodusenten slår seg vrang. Det samme gjelder for utstyrsleverandører.

Reklamasjonsretten, hva med den?

Retten til å reklamere følger av vilkår fastsatt i avtale/kjøpekontrakt, eller av bestemmelsene i Kjøpsloven eller Forbrukerkjøpsloven. Sistnevnte er mest praktisk siden fritidsbåter er private kjøp som nyter den særlige beskyttelse Forbrukerkjøpslovens bestemmelser gir. Reklamasjonsretten gjelder kjøpsrettslige mangler, dvs. feil ved leveransen som etter avtalen eller lovens bestemmelser innebærer at resultatet av leveransen ikke er kontraktsmessig. Reklamasjonsretten er mest praktisk når garantien er gått ut. I forbrukerkjøp er reklamasjonsfristen fem år, regnet fra levering/overtakelse.

Reklamasjonsretten overfor egen selger – altså det konkursrammete selskap, f. eks. Norsk Båtsenter – faller i realiteten bort. Man kan rett nok melde prisavslags-, erstatnings- og hevningskrav i konkursboet, men det har til vanlig lite for seg siden slike krav vil være uprioriterte og derfor sjelden får dekning overhodet og ellers med bare en mindre prosentandel (dividende).

Derimot kommer Forbrukerkjøpslovens kjøpervennlige bestemmelser kjøperen til hjelp, i stor utstrekning. Loven har nemlig en regel om kjøpers rett til å reise «direktekrav» mot tidligere omsetningsledd. På det vilkår at forhandlerleddet kunne ha et mangelskrav mot et foregående ledd, kan nåværende eier reise krav mot det samme tidligere omsetningsleddet. Det spiller ingen rolle om det tidligere omsetningsledd er båtbyggeren, motorprodusenten eller en utstyrsleverandør. Til og med tjenesteytere som har utført arbeid på båten er omfattet. Dette kan være f. eks. et verksted som har foretatt installasjoner som baugpropell, eller påbygninger, plastpest-reparasjoner eller annet.

Det er verd å merke seg at dette også gjelder krav overfor tidligere private eiere. Det betyr at selv om man har kjøpt en innbyttebåt, så har man på tross av konkursen en reklamasjonsrett i behold – mot den tidligere eier. Og mot eieren før ham igjen, for den saks skyld.

Kan man komme i ansvar for feil på innbyttebåt?

Motsatt vei – og dette er et varsko til de som har levert innbyttebåt til Norsk Båtsenter og andre i samme situasjon – har man dette ansvaret overfor nåværende eier av innbyttebåten. Svaret er altså ja på dette spørsmålet – har man levert inn en innbyttebåt, kan man i lang tid fremover risikere å bli holdt ansvarlig for eventuelle feil og mangler som måtte dukke opp under ny eiers bruk.

Er det forskjell mellom ny- og bruktbåt?

For retten til direktekrav skiller ikke loven mellom ny eller brukt båt. Man har som kjøper den samme rett til å reise direktekrav, det er bare adressaten som blir forskjellig. Selv om det kan hende er upraktisk, er det i prinsipp ikke noe i veien for å rette krav like tilbake til produsentleddet. Slik Forbrukerkjøpsloven er ordlagt, vil det ikke engang bety noe om det foreligger en mer vidtrekkende ansvarsbegrensning mellom Norsk Båtsenter og tidligere eier av innbyttebåten. En slik begrensning kan nemlig ikke gjøres gjeldende mellom den etterfølgende forbrukerkjøper og den tidligere eier.

Andre kjøp

For kjøp som ikke er forbrukerkjøp gjelder det tilsvarende bestemmelser. Utenfor forbrukerkjøpstilfellene er man imidlertid som kjøper prisgitt alle mulige fraskrivelser av ansvar i foregående ledd, fordi Kjøpsloven ikke har en avskjæring av denne typen avtalevilkår slik Forbrukerkjøpsloven har. Krav er også begrenset til salgsledd slik at tjenesteytere faller utenfor rekkevidden. Samtidig er reklamasjonsretten begrenset til to år. Direktekrav er derfor noe mindre praktisk for «vanlige» kjøp. Les mer her om reklamasjonsfrister.

Konklusjonen

Slik svarene ovenfor viser, er konklusjonen at man som kjøper av båt hos Norsk Båtsenter og andre forhandlere som går konkurs, ikke står igjen fullstendig rettsløs. Man kan fortsatt gjøre gjeldende krav, men man står overfor en noe tyngre oppgave og kanskje flere man må rette eventuelle krav mot. Det kan være fornuftig å finne ut av hvem de aktuelle adressater kan være, spesielt tidligere eiere av bruktbåter kjøpt av forhandler, slik at man er klar over hvem man kan rette krav mot hvis en mangel skulle dukke opp.