Rettigheter ved kjøp av bruktbåt fra forhandler -- del 1
Det nærmer seg vår og med det kommer tiden for å handle ny båt til kommende sesong. Med erfaringene fra fjoråret i friskt minne er det all grunn til å tro at også 2021 blir et hett år for båtmarkedet, både for brukte og nye båter. Her skal vi se på hvilke regler du som kjøper er beskyttet av dersom du kjøper brukt båt fra en båtforhandler.
Alltid forbrukerkjøp
Båt kjøpt av forhandler er alltid forbrukerkjøp og da gjelder forbrukerkjøpslovens regler fullt ut. Loven er ufravikelig og det er ikke tillatt å avtale vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det loven gir anvisning på. Reglene i forbrukerkjøpsloven gir kjøperen en betydelig grad av beskyttelse, bl.a. ut fra den tanke at det er en «ubalanse» i det som kalles «styrkeforholdet» mellom partene i kjøpsavtalen. Når disse reglene kommer til anvendelse, skal det generelt mindre til for at et gitt forhold utgjør mangel. Og det er mindre begrensninger på hva kjøper kan kreve av selger når mangel foreligger.
Hovedregelen om mangel
Båten skal selvsagt stemme overens med det som er avtalt om dens tilstand og egenskaper, og avvik fra dette vil alltid være mangel. Hvor avtalen ikke løser spørsmålet, vil spørsmålet om en feil ved båten utgjør mangel bero på om båten ikke «svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper». Det betyr at både båttype, årgang og pris samt generelt tilstand og fremtredende, er relevant for mangelsvurderingen. Det er en objektiv «gjennomsnittsbetraktning» for typen brukt båt som skal gjøres. Vurderingen er løsrevet fra den individuelle kjøpers subjektive forventninger og meninger. Hva som vil utgjøre «normalt forventbar» tilstand vil være styrende. Normale vedlikeholdsbehov og normalt slit og elde vil vanligvis ikke være mangel, da det vil falle inn under «normaltilstanden». Men feil som går utover vanlig vedlikehold og elde, vil ofte være mangel. Med henvisningen «slik ting» er krav og forventninger til kvalitet som springer ut av pris og merke, klart dekket. Dette virker to veier -- båt av velrenommert merke til høy pris gir et annet forventningsgrunnlag enn båt av et merke med annet rykte til lav pris. Merk at krav til «holdbarhet» dvs. levetid, også kan grunngi mangel. Men det er usikkert hvor langt dette kan trekkes for brukte båters vedkommende.
Hvis båten er kjøpt «som den er»
Hvis båten er kjøpt «som den er» blir bedømmelsen annerledes. Utenom opplysningssvikt blir spørsmålet i så fall om båten er i «dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers». Fokuset er her endret en god del, bl.a. ved at «som den er»-forbeholdet i seg selv får betydning, ettersom det regnes som forventningsdempende. Det avgjørende blir om kjøpesum og konkrete andre forhold ga kjøperen-- objektivt sett -- berettiget grunn til å tro at den aktuelle båten skulle være i en bedre stand enn hva den er med feilen. Dette er en noe strengere bedømmelse enn etter hovedregelen om forventningsnivå, som stiller et mer generelt spørsmål om hva det er grunn til å vente seg av tilsvarende båt. Og det er en betydelig mer kjøpervennlig bedømmelse enn for «som den er»-kjøp mellom private.
Opplysningssvikt
I begge kjøpstyper er det en selvfølge at selgers opplysninger stemme med virkeligheten, og selger må selvsagt også gi alle relevante opplysninger til kjøper. Svikter det her, f.eks. ved uriktig angivelse av ytelse eller hastighet eller annet som er positivt opplyst, vil det foreligge mangel. Hvis selgeren kjenner til negative forhold ved båten som kjøperen objektivt sett kunne regne med å få opplyst, vil det også foreligge mangel. Det skal i begge tilfeller relativt lite til av konstaterbart avvik før mangel foreligger.
Hvis selgeren har gitt garanti
Hvis det er gitt «garanti» kommer bedømmelsen an på hvordan garantien tolkes -- det må fastlegges hva den konkret beskytter mot. En garanti forutsetter at kjøper får større rettigheter enn han allerede hadde etter loven, eksempelvis slik at det generelle tilstandskravet skjerpes eller at det innestås for bestemte egenskaper eller for feilfrihet fremover i tid. Rekkevidden av en garanti er ikke alltid lett å avgjøre, ettersom garantier gjerne formuleres med stort omhu. Hvis bare ordet «garanti» er brukt kan man derfor få en del utfordringer med å trekke grensen mot normalt vedlikehold, slit og elde og hva garantien eventuelt skal dekke. Er garantien derimot spesifikk, f. eks. «to års motorgaranti» må tolkningen lett bli at annet enn normalt vedlikehold vil dekkes av garantien.
Opplysninger og forkunnskap
Ved alle kjøp er det om å gjøre å være seg bevisst på både opplysninger og forventninger og det er aldri feil å be om spesifiserte og skriftlig bekreftete opplysninger. Motsatsen til dette er at kjøper likevel kan rammes av egen forkunnskap. Det er nemlig en undersøkelsesrisiko på kjøper også i forbrukerkjøp, men begrenset i forhold til private kjøp. Negative forhold som kjøper «måtte kjenne til» før kjøpet, kan ikke gjøres gjeldende som mangel. Vilkåret er relativt strengt men likevel praktisk, og det setter en viktig grense for hva det kan klages på.
Hvilke krav kan fremsettes?
Hvis det først foreligger mangel, kan kjøper fremme forskjellige alternative krav mot forhandleren. Følg med videre for «Rettigheter ved kjøp av bruktbåt fra forhandler -- del 2», hvor vi ser nærmere på hvilke konkrete krav en kjøper kan fremme og hvordan de forskjellige sanksjonene står i forhold til hverandre. Du kan også gå direkte til «Rettigheter ved kjøp av bruktbåt fra forhandler -- del 3» hvor vi tar opp reglene om reklamasjon.