Det er alltid hyggelig å bli gjort til gjenstand for oppmerksomhet i mediene, både på nett og på trykk. Denne måneden har jeg hatt et hyggelig besøk fra Bransjemagasinet. De har skrevet en grei artikkel om mitt syn på det å «komme over terskelen» og kontakte advokat når behovet for juridisk bistand oppstår.
Les hele artikkelen her.
Det hevdes ofte at reklamasjon er for sent fremsatt
I minst en av tre tvistesaker om båtkjøp blir det hevdet at kjøpers reklamasjon var for sent fremsatt. Hvis dette argumentet vinner frem, mister kjøperen all rett selv om det ikke er tvil om at det foreligger mangel. Det er derfor svært viktig at man som båtkjøper «kommer på rett side» av fristen.
Hvis du kjøper bruktbåt til privat bruk fra forhandler, er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Men også ved forbrukerkjøp kan det avtales «som den er»-vilkår. Hvilke feil og mangler kan kjøperen da reklamere over?
Når en båt er registrert i skipsregisteret, vil eierforholdet og heftelser i den fremgå av registeret. Det fungerer omtrent på samme måte som tinglysning vedrørende fast eiendom, og gir både eier og panthaver trygghet for sine respektive rettighetsposisjoner. Begge vil ha rettsvern overfor f.eks. tidligere eiers kreditorer. Den positive side ved dette er åpenbar – og den negative fikk alle demonstrert i etterspillet etter konkursene i Johs Lunde-systemet for få år siden.
Vi er nå for lengst inne i tiden hvor båtkjøp foretas nærmest som en panikkhandling for å komme på sjøen i sommervarmen. Her er noen påminnelser om utvalgte problemstillinger som ofte dukker opp:
Det er interessant -- og litt artig -- for Båtadvokaten å bli gjort til gjenstand for oppmerksomhet i forskjellige medier. Jeg velger å tolke det som anerkjennelse for flere tiårs innsats for båtfolket og som regel ganske gode resultater.
Alle båter som «settes i markedet» etter 16.06.1998 skal være i samsvar med de krav som følger av fritidsbåtdirektivet/ fritidsbåtforskriften. Detaljkrav er fastsatt i såkalte «harmoniserte standarder» der tekniske krav er opplistet og forklart. Dette samsvaret – den tekniske tilstanden – omtales gjerne som «CE-merking» siden samsvar med kravene skal «legitimeres» ved at et CE-skilt settes på båten.
Mange tror at CE-merking er noe båten skal ha gjennom hele sin levetid – altså at det samsvar båten skulle ha da den først gang ble «satt i markedet», er et krav til tilstand også ved senere salg. Dette er imidlertid feil, og var ikke meningen med direktivet/forskriften.
Risikoen med leieavtaler
Når båtforeningen ikke selv eier sitt landareale, men i stedet leier det, er det alltid en risiko for uønsket eller uforutsigbar utvikling mht. leievilkårene. Særlig gjelder dette når avtalen skal fornyes. Båtforeningen og grunneier vil da -- i motsetning til hva som er tilfelle i resten av leietiden -- ha sterkt motstridende interesser. Båtforeningen vil ønske lengst mulig fornyelse til lavest mulig pris, mens grunneieren vil ønske seg en avkastning på eiendommen som står i forhold til alternativ utnyttelse f.eks. til boligutbygging. Begge deler er selvsagt fullt forståelig, og fullt legitimt.
Risikoen som kan ramme båtforeningen vil som regel springe ut av at leieavtalen er gammel, gjerne 25-40 år, og av at den er kortfattet og sier svært lite om hva som konkret skal skje ved fornyelse. Det er bare de færreste slike avtaler som har klare bestemmelser om ny leietid eller om hvordan eventuell leieøkning ved fornyelse skal fastsettes. Dette medfører at det -- hvis partene ikke blir raskt enige om vilkår for forlengelse -- kan ligge betydelig risiko for at det blir domstolene som må bestemme. Men mulighetene er også andre -- som saken vi skal omhandle her, godt illustrerer.
Et KNBF-medlem som er lykkelig båteier, fikk plutselig en dag en mystisk henvendelse fra Oslo Byfogdembete. Det ble bedt om svar på spørsmål som på underlig vis dreide seg om hans båt. Ved undersøkelser viste det seg at båten var beheftet med utleggspant. Men båteieren hadde undersøkt Løsøreregisteret ved kjøpet -- hvordan var dette mulig?