Det sies at det er to gledesfylte dager i en ekte båtmanns liv. Den dagen han kjøper båten - og den dagen han selger den igjen. Etter det jeg har sett og erfart opp gjennom tidene, er disse emosjonelt krevende øyeblikkene spesielt sterke for de som kjøper importbåt fra utlandet. Men er det egentlig noen grunn til å få angstanfall av tanken på import av båt?
Gjesteskribent: Torstein Saksvik
Vår nådeløse kyst
Det er ikke mer enn noen uker siden at fjorden her ute vest for Bergen igjen kostet menneskeliv. En hurtiggående båt gikk på land i mørket, like innenfor Tekslo lykt, ikke langt fra innløpet til losstasjonens trygge havn i Hummelsund. Gang på gang har fartøy og fritidsbåter forlist eller havnet i vanskeligheter her ute mot det åpne hav. Blant andre fregatten KNM Oslo – som gikk på grunn og sank ved Marsteinen i 1994.
Losstasjonene ligger strategisk til omtrent helt ytterst på kysten og losbåtmannskapene har til all tid ofte vært de første som kom til når skip grunnstøtte på de ytterste skjærene på vår værharde kyst. Det er ikke få personer losskøytene har reddet fra den sikre død gjennom årene. Men det kan være en farefull jobb og mange i lostjenesten har satt livet til i forsøk på å redde andre.
For 85 år siden forliste dampskipet «Mistral» på dramatisk vis her ute ved innløpet til Korsfjorden, tvers over fjorden fra stedet der KNM Oslo gikk ned. I 1927 gikk åtte menneskeliv tapt da bølger og brenning og frådende hav beseglet «Mistral»s skjebne, 67 år før havet tok KNM Oslo. Ved begge forlisene spilte losbåten en sentral rolle i redningsaksjonene. Her forteller vi den dramatiske historien om «Mistral»s forlis.
Av advokat Wenche Aa. Svoren
I sesongen kan vi nesten daglig lese i avisene og på nettet om havari og ulykker med fritidsbåt. Slike opplevelser blir alltid en stor påkjenning for både båteier og passasjerer, spesielt når det er fare for at menneskeliv skal gå tapt. De fleste er innforstått med sin plikt til å hjelpe "nødstedte" når behovet oppstår. Men har man noe igjen for det?
Jeg hadde ikke tenkt å mene noe om 22/7 og Utøya. Det hører ikke hertil å si noe om tragediens omfang, om anslaget mot statsmakten, massakren på Utøya eller konsekvensene for både samfunn, ofre og etterlatte. Det er dessuten mer enn nok av advokater med meninger om begge deler av terror-aksjonen.
Men politiets bruk av gummibåt er en annen sak og med det som kom av opplysninger i 22. juli-kommisjonens rapport er fristelsen uimotståelig.
Bergens Tidende fortalte i går en dramatisk historie om eksplosjonartet brann i en båt ved Askøy utenfor Bergen. Mens brannen er dramatisk nok, er eierens uttalelse om at han ikke hadde forsikring, også alarmerende. Men kan han reddes likevel?
Med egen båt på land for en kosmetisk oppgradering før salg, gikk denne ukens båttur fra Viksøy, over Korsfjorden og tilbake med losbåten LOS 108.
Det ryktes (og fryktes) at det er "stopp" i kjøpelysten blant båtfolket og at det er av flere grunner, frustrasjon over et par dårlige somre kan hende like viktige som de rent finansielle. Hvor skal det ende?
For første gang på lengre enn jeg kan huske fikk jeg meg en båttur i "småbåt" i dag. Wesling med 70 hk i godt over 30 knop er ikke feil, uansett piskende regn og vind.
Vinterdepresjonen mister taket i takt med at dagene blir lengre og lysere og det nærmer seg høysesongen for yrende båtglede. Med det nærmer det seg definitivt også høysesongen for helforblindet båtforelskelse, som årlig setter hundretalls ivrige båtkjøpere i vanhellig klemme. Det er ikke til å unngå at gleden over å møte en ny sesong og euforien over å skulle møte den med ny båt, ofte overskygger selv den mest trauste nøkternhet og forsiktighet.