Båtjuss og båtliv

Båtadvokatens bablerier om båtjuss og båtliv

  • Verd å vite: Om pantsatte båter og utleggspant i båt

    RETT TIL SJØS - Båtadvokatens e-bøker og kjøpekontrakt
    RETT TIL SJØS – Båtadvokatens e-bøker og kjøpekontrakt

    Pant i båt er alltid et bekymringsfullt tema. Det er to typer pant som er aktuelle: Avtalepant og utleggspant. Hvordan kan du som kjøper beskytte deg mot ubehagelige overraskelser?

    Avtalepant finnes kun i skipsregistrerte båter, fordi det kun er i skipsregistrerte båter et slikt pant kan få RETTSVERN overfor eierens øvrige kreditorer og eventuelle suksessorer (etterfølgende eiere). Slikt vern får pantet bare når det er registrert. Dvs. at den som skal kjøpe en båt med registrert pant, må respektere panteretten. Motsatt, hvis en avtalt panterett ikke er tinglyst, behøver man (som hovedregel) ikke å respektere den. Likeledes hvis det skulle være et avtalt pant i en uregistrert båt — det har enkelt sagt ingen rettsvirkning.

    Mer om dette finnes i vår kunnskapsserie VERD Å VITE: Når båten er registrert i Skipsregisteret. Ved kjøp av pantsatt båt er man avhengig av å følge en del forsiktighetsregler, men man kan også legge ansvaret over på andre — les her om Trygt Båtoppgjør, som er et alternativ til å prøve og feile på egen hånd.

    Utleggspant er et tvangspant stiftet av namsmannen, for misligholdt/ubetalt gjeld. Er båten registrert, må pantet også registreres for å ha vern mot den som eieren måtte finne på å selge båten til. Når utleggspantet er registrert, har det samme virkning som for avtalepant. 

    Hvis båten IKKE er registrert, vil et utleggspant i båten få rettsvern mot eventuelle kjøpere på en av to måter (eller begge, de utelukker ikke hverandre): Enten ved at båten tas fra eieren, slik at han ikke lenger har besittelsen av den (dette blir omtrent som håndpant), eller — og dette er det viktige — ved registrering på eierens blad i Løsøreregisteret. Utleggspantet vil da vise for alle som undersøker på eierens personnummer — registeret vil vise at det er tatt utleggspant i fritidsbåt av type slik og slik og med angitt HIN/CIN/WIN-nummer eller registreringsnummer i Småbåtregisteret eller andre identifiserende detaljer. Man kan altså ikke søke opp en bestemt båt, man må kjenne eierens personnummer og gjøre søk på dette.

    I prinsipp er dette vel og bra — men prinsipper og regler har en lei tendens til å ikke alltid passe med virkeligheten. Løsøreregisteret er konsekvent en til to uker på etterskudd med å registrere alle heftelser og annet de har å registrere. Det som publiseres og opplyses utad, kan altså være uriktig, hvis man er uheldig og det ligger et pant til registrering som ennå ikke er kommet med. Det er datoen melding kommer inn til registeret som avgjør — ikke publiseringsdato. Med elektronisk registrering kortes dette tidsrommet inn, men det er viktig å være oppmerksom på det.

    Siden det ikke finnes et obligatorisk båtregister som viser autoritativt hvem som er eier av en båt, kan det likevel hende at det er utleggspant i båten, til tross for at selgers blad i Løsøreregisteret er rent og pent. Man kan altså være så forsiktig som det er mulig, og likevel få ubehagelige overraskelser.

    Når du møter utfordringer med kjøp, skipsregistrering, pant eller annet, er Norges kompetansesenter på båtjuss bare noen tastetrykk unna — kontakt Båtadvokaten på post@baatadvokaten.no.

    Tilbake til VERD Å VITE forside

    Les våre gratis e-bøker – last ned gratis kjøpekontrakt

  • Hva betyr "som den er"?

    Når forfallet er kommet så langt utenpå ...
    Når forfallet er kommet så langt utenpå …

    Salg/kjøp «som den er » er det altoverveiende vanligste ved omsetning av fritidsbåter mellom private. Det er relativt sjeldent at vanlige kjøpsrettslige vilkår avtales, og salg med garanti forekommer omtrent ikke. Spørsmålet er: Hva betyr det å handle «som den er»? Litt av svaret får du her.

    (mer…)

  • Salg eller ikke salg – og «håndpenger»

    kontrakt_dom.jpg
    En stadig tilbakevendende spørsmålsstilling vi får å behandle, er spørsmål om når man er bundet i form av at avtale om kjøp er inngått. Det er rette årstiden akkurat nå – det er ca. 12 000 båter til salgs på finn, og det kommer rundt 300 nye pr. dag. Spørsmålet presenteres oftest av kjøpere, og som regel er det fordi man angrer seg. Men det hender også at selgere har samme behov for veiledning. Årsaken er gjerne den samme.

    (mer…)

  • Hva må man gjøre for å reklamere?

    Så du har kjøpt en båt — og oppdaget feil ved den. Og mener at det foreligger mangel, dvs. at din selger er ansvarlig for feilen. Hvordan skal du så gå frem for å reklamere, for å kreve utbedring, prisavslag, erstatning eller annet?

    Det er mangelen i seg selv som gir deg rett til en kjøpsrettslig sanksjon som f.eks. at selger må rette feilen. Men retting, prisavslag eller noe annet får du jo ikke hvis ikke du krever det. Når du fremmer et slikt krav mot selger, kalles det en reklamasjon/å reklamere. Går det for lang tid før du reklamerer, taper du din rett til å kreve noe. Dette står i kjøpsloven § 32, som sier at

    Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

    I rettslig forstand karakteriseres en reklamasjon som et rettsbevarende påbud. Pr. reklamasjonen «pålegger du» selgeren å ordne opp eller betale. Og ved å fremme reklamasjonen bevarer du din rett i stedet for å tape den.

    Det er ingen lovbestemte krav til innholdet i en reklamasjon. Det forutsettes bare at innholdet er slik at selgeren blir meddelt at det foreligger en feil, hva slags feil det er, og at du som kjøper vil holde selgere ansvarlig. Her er det en felle — formulerer man seg for dårlig eller for «høflig», kan man feile.

    Les mer om hvordan man reklamerer i vår artikkel om Hvordan bør en reklamasjon formuleres og fremsettes?

    Tilbake til VERD Å VITE forside

    Les våre gratis e-bøker – last ned gratis kjøpekontrakt

  • Ny kunnskapsserie: VERD Å VITE

    baatadvokaten-rgb-300.jpg
    VERD Å VITE er en serie kortere artikler fra Båtadvokaten, med forklaringer på aktuelle båtjuss-relaterte tema, kjøpsrettslige spørsmål og annet.

    VERD Å VITE inneholder kortere forklaringer og definisjoner og er et godt utgangspunkt for videre lesning om de enkelte tema vi tar opp. Serien vil være i kontinuerlig utvidelse over tid med stadig nye tema og spørsmål som tas opp og forklares. Ambisjonen er å bygge opp, over tid, en «båtjussens FAQ» som vil gi mange gode svar på mange ofte stilte spørsmål.

    VERD Å VITE kommer fra Norges kompetansesenter på båtjuss, og bygger på mer enn 30 års erfaring med saker relatert til båt og båtliv.

    Gå videre fra menyen til høyre eller klikk her: VERD Å VITE hovedside

  • Verd å vite: Er plastpest mangel?

    verksted_3_h200.jpg
    Plastpest kalles gjerne for «båtfolkets skrekk». Ikke uten grunn, for det er mye angst knyttet til det å oppdage plastpest på båten. Omtrent like mye angst som man kan få etter å ha solgt båten, og så få en reklamasjon pga. at det er oppdaget plastpest.

    Plastpest er et fenomen som oftest ses på noe eldre båter. Er båten produsert i løpet av de siste 10-15 år, er det lite sannsynlig at den har eller vil få plastpest, siden den vil være bygget etter metoder som hindrer plastpesten i å oppstå. Plastpest — osmose, eller hydrolyse som er den riktigste betegnelsen — oppstår når laminatet inneholder uherdete styren-forbindelser, og laminatet trekker inn sjøvann. Reaksjonen mellom sjøvann og kjemikaliene fører til at mer sjøvann trekkes inn og blærer og nedbrytning av laminatet oppstår.

    Kuren mot plastpest kan være en fullstendig behandling med avhøvling av gel-coat under hele båten, eller det kan bestå av å slipe ut enkeltblærer og «se hvordan det går» over tid; alt avhengig av angrepets alvorlighet. I verste fall kan man stå overfor en vanskelig og dyr plastpest-reparasjon. I alle fall vil man stå overfor et betydelig kjøpelyte og ha vanskeligheter med å få solgt båten igjen. Det sier seg derfor selv at når plastpest oppdages på en båt som er relativt nylig kjøpt, vil det fort reklameres over plastpesten og kreves at selgeren står for reparasjonen.

    Om plastpest er mangel, vil avhenge av den individuelle kjøpsavtale og hva som var kjent av relevante omstendigheter på kjøpstidspunktet. Plastpest bedømmes som mangel etter de samme regler og prinsipper som alle andre kjøpsrettslige mangler, og plastpest må tilfredsstille de samme kriterier som ethvert annet forhold om det skal utgjøre mangel.

    Hvis selger kjente til plastpesten eller symptomer på det (uten å opplyse om det), vil plastpest som regel utgjøre mangel. Selv om et angrep ikke er spesielt alvorlig rent teknisk vil usikkerhet om omfang, reparasjonsmetode osv. gjøre det til et vesentlig forhold ved kjøpet. Også selve kjøpelytet — det er jo de færreste som kjøper en båt med plastpest — tilsier at det med selgerkunnskap vil være mangel.

    Hvis plastpesten derimot er en ekte skjult feil, dvs. at både selger og kjøper var aktsomt uvitende om angrepet, kan det stille seg annerledes. Om plastpesten er mangel vil da komme an på en helhetsvurdering, der spørsmålet om hva som er forventbart er sentralt. Båtens alder, generelle tilstand, dens historie og generelle egenskaper vil da ha betydning, sammen med kjøpesummens størrelse og hvilke forventninger man kan trekke ut av alt dette. Generelt vil eldre plastpest sjeldnere være mangel alt etter at båten blir eldre og billigere mht. kjøpesummen. Tommelfingelregelen er at på eldre båter er plastpest normalt ikke mangel — det må til noe mer enn bare eksistensen av plastpest.

    Les videre i denne artikkelen: Plastpest på eldre båter er ikke mangel

    Om plastpest er mangel eller ikke kan være vanskelig å vurdere. Vi har flere tiårs erfaringer med å gjøre disse vurderingene. Hvis du stå overfor plastpest og trenger å få vurdert om det er mangel, er det Båtadvokaten du skal kontakte — post@baatadvokaten.no eller tlf. 55 21 01 50.

    Tilbake til VERD Å VITE forside

  • Hvordan registrerer jeg båten i Skipsregisteret?

    Skipsskjøte for overdragelse av registrert fritidsbåt
    Skipsskjøte for overdragelse av registrert fritidsbåt

    Registrering i skipsregisteret gir muligheter for pantsettelse av båten, og det gir en trygg beskyttelse av eiendomsretten.

    Når din båt er skipsregistrert, kan den pantsettes på samme måte som bolig og annen eiendom. På denne måten er det mulig å finansiere kjøp av båt med lån i bank, på gunstige vilkår. Et pant i båt som er i skipsregisteret har nemlig den samme sikkerheten mot «fremmede» disposisjoner som et pant i fast eiendom har.

    Når båten er registrert i skipsregisteret får du også beskyttelse mot selgers kreditorer, fordi registrering av båten i ditt navn gir deg rettsvern for eiendomsretten til båten. Dette er mer praktisk enn man skulle tro. Det er ikke sjelden vi ser at det er glemt å registrere skjøte, noen ganger i flere ledd. Og i de tider vi er i nå, er det ekstra grunn til å ville sikre seg.

    Hvis du ønsker å registrere din båt må du kunne dokumentere en ubrutt eier-rekkefølge tilbake til byggeverftet, med notarbekreftete underskrifter for hver overdragelse. Du må også ha et originalt byggesertifikat fra verftet. Sammen med dokumentasjon for måledata samt samsvarserklæring for CE-merkete båter, er det da enkelt å få båten registrert.

    Hvis byggeverftet ligger utenfor Skandinavia, eller tidligere overdragelser fant sted utenfor Skandinavia. må du i tillegg ha en såkalt apostille-bekreftelse fra sentral myndighet i det aktuelle landet, som bekrefter at notarius er en notarius. Alt dette må til, for å «bevise» utenfor tvil at du virkelig er eier av båten.
    For brukte båter og særlig de som er blitt noen få år gamle, kan det være svært vanskelig og noen ganger ikke mulig å skaffe all den dokumentasjon som må til for å få båten registrert.

    Også hvis en eier eller forhandler i rekken er død eller konkurs, blir det omtrent umulig å få til en registrering på vanlig måte. Hvis du støter på et problem som dette, må du benytte deg av rettslige prosesser for å bli tilkjent hjemmel til båten.

    Hvis du må gjennomføre en slik prosess, er det båtadvokaten du skal kontakte for å få det gjort riktig og effektivt og med ønsket resultat – båt registrert i skipsregisteret.

    Les videre i vår artikkel Registrere bruktbåt i Skipsregisteret

    Tilbake til VERD Å VITE forside

  • Verd å vite: Om CE-merking

    Båter som er levert eller importert til EU/EØS etter juni 1998 skal være «CE-merket» for å «dokumentere» at båten er i samsvar med de krav som stilles til konstruksjon, sikkerhet osv. i gjeldende standarder. Regimet med CE-merking har gitt opphav til mange misforståelser Her skal vi oppklare to av dem:

    1) Det er når båten importeres fra land utenfor EU/EØS eller leveres som ny til første forbrukerkjøper, at den skal være i samsvar/være CE-merket. Det er kun på dette tidspunkt det gjelder et bestemt krav til båtens tilstand. Neste dag er det imidlertid ikke lengre et offentligrettslig krav til fortsatt samsvar. Over tid vil eierens modifikasjoner, reparasjoner og slitasje samt skader lett føre til at CE-samsvaret bortfaller. Det er ikke noe krav at samsvar skal gjenopprettes og det kan heller ikke pålegges.

    2) Manglende samsvar ved omsetning av bruktbåt er ikke i og av seg selv en mangel, heller ikke om båten ikke var i reelt samsvar da den var ny, på tross av at den var CE-merket. Når en båtselger sier at båten er CE-merket er det heller ikke en garanti for at merkingen opprinnelig var korrekt eller for at samsvaret fortsatt eksisterer. Det er normalt kun en «konstatering» av at selve skiltet og samsvarserklæringen foreligger. Det er ingen vanlig båtselger som kan ha noen berettiget båtbyggerfaglig mening mht. disse spørsmål og han kan da heller ikke holdes til ansvar hvis det skulle vise seg å være avvik.

    Les mer om Viderverdigheter med CE-merking.

    Tilbake til VERD Å VITE forside

  • Verd å vite — båtjussens FAQ

    VERD Å VITE er en serie med kortfattete forklaringer og omtaler av båtjussrelaterte spørsmål og temaer. Her får du som båteier eller kjøper eller selger det du trenger av informasjon for å forstå din rettsstilling. VERD Å VITE er et produkt fra Båtadvokaten, som bygger på mer enn 30 års advokat-erfaring med båtsaker og båtjuss-relaterte problemstillinger.

    VERD Å VITE-serien finner du her (lenker åpner i nytt vindu):

    — VERD Å VITE når båten er registrert i Skipsregisteret

    — VERD Å VITE: «Hvordan får jeg registrert båten i Skipsregisteret?»

    — VERD Å VITE om forbrukerkjøp

    — VERD Å VITE om CE-merking

    — VERD Å VITE: Er plastpest mangel?

    — VERD Å VITE: Hva må man gjøre for å reklamere?

    — VERD Å VITE: Huskeliste ved byttehandel

    — VERD Å VITE: Om pantsatte båter og utleggspant i båt

    — VERD Å VITE: Rettsvern ved kjøp av fritidsbåt

    — VERD Å VITE: Hva er en årsmodell?

    — VERD Å VITE: Henslengt løsøre på opplagsplassen

    — VERD Å VITE: Forholdet mellom båtforeningen og medlemmene

    — VERD Å VITE: Hva må til for å heve kjøpet?

    — VERD Å VITE: Er det lov å avtale «ingen reklamasjonsrett»?

    — VERD Å VITE: Hva er selgers rettigheter ved salg av bruktbåt?

    Nye tema kommer med jevne mellomrom — kom ofte tilbake!

  • Hva betyr det at båten er i skipsregisteret?

    rts_01.png
    Når en båt er registrert i skipsregisteret (NOR) gjelder det særskilte krav til dokumentasjon og registrering av eierskifte. Hvis ikke kjøper sørger for å registrere (tinglyse) skipsskjøte, kommer han i betydelig risiko. På mange måter vil tidligere eier da fortsatt bli ansett som eier. Det er derfor svært viktig å ha registreringen i skipsregisteret i orden.

    Når en båt overdras fra selger til kjøper, har kjøper behov for å få rettsvern for sitt erverv. Rettsvern beskytter kjøper mot konkurrerende erververe av rettigheter i båten. Hvis ikke kjøper har rettsvern, er han helt ubeskyttet. Selgers kreditorer kan da ta utleggspant i båten, og tvangsselge den for å inndrive sitt krav mot selger. Selv om en kreditor som gjør pågang mot selger er kjent med at båten er solgt, kan han fortsatt få pant i den. En uærlig selger vil også kunne pantsette båten som sikkerhet for lån eller andre forpliktelser. Så lenge en panthaver med avtalepant var i god tro om eierforholdet da pantet ble registrert, vil panthaverens rett gå foran kjøperens rett.

    Ved kjøp av båt som IKKE er registrert, får kjøper rettsvern ved at båten fysisk overtas. Men dersom båten er registrert i skipsregisteret, hjelper det ikke å ha fysisk besittelse av og kontroll med båten. Når den er registrert i skipsregisteret må kjøper nemlig også få registerhjemmel, som betyr at skipsregisteret viser at han er eier. Registerhjemmel får kjøper ved at skipsskjøte registreres i skipsregisteret. Før skjøtet er registrert i skipsregisteret, vil kjøpers eiendomsrett til båten være ubeskyttet.

    Og hvis selgeren går konkurs uten at skipsskjøte til kjøper er registrert, vil båten gå inn i konkursboet. Kjøpesummen vil være tapt, og kjøperen må enkelt sagt kjøpe båten en gang til for å kunne beholde den. I slike tilfeller, som normalt vil gjelde forhandlere, vil båten gjerne også være pantsatt til en bank på tross av at den både er kjøpt og levert. Det har vært mange stygge historier om slike tilfeller, særlig knyttet til konkursen i Johs. Lunde Marine Group i 2011. Vi har en rekke artikler om risikoen ved forhandlers konkurs mv. som er verd å lese.

    Motsatsen til det foregående er at når skjøte er registrert i skipsregisteret og kjøper har fått registerhjemmel, er ikke selger lengre registrert eier av båten. Kjøper regnes som rettslig eier, og kjøper kan selge videre, pantsette osv. Har ikke kjøper betalt hele kjøpesummen, kommer selger i risiko. Dette medfører at overdragelse av registrert båt enten forutsetter en betydelig grad av tillit, eller at håndtering av betaling av kjøpesummen og registrering av kjøpers eiendomsrett foretas av en mellommann. Båtadvokaten tilbyr Trygt BåtoppgjørTM som sikrer at begge parters interesser blir ivaretatt.

    Også selgeren kan ha en risiko — hvis overdragelsen ikke registreres — nemlig dersom båten blir liggende forlatt som vrak eller til hinder for ferdsel. Som registrert eier (også i RSSR, Securmark eller andre) kan selger da holdes ansvarlig for utgifter til vrakfjerning, selv om båten er både solgt og levert.

    Hvis du skal kjøpe eller selge skipsregistrert båt og er i tvil om hva du skal gjøre, er det ingen tvil — kontakt Båtadvokaten for å få kjøpet trygt i havn — post@baatadvokaten.no eller tlf. 55 21 01 50.

    Tilbake til VERD Å VITE forside