Båtjuss og båtliv

Båtadvokatens bablerier om båtjuss og båtliv

  • Akutthjelp

    Ikke sjelden hender det at kompetent juridisk bistand og råd fra advokater med erfaring behøves der og da, «på stående fot». Det kan være alt fra skadetilfeller/uhell via ting som kommer opp i siste liten ved kjøp, til verksteder som vegrer seg for utlevering av reparert båt, og mye annet.

    Vi står til disposisjon for slik nødhjelp, alle dager kl. 08-23. Ved behov for akutthjelp utenom kontortid, send SMS til 921 36 000. Vi svarer så snart vi har praktisk anledning.

    Våre advokater står til disposisjon for alle spørsmål innenfor båtjuss, alle dager i kontortiden kl. 08:30-15:30 — tlf. 55 21 01 50. En kort, vederlagsfri samtale kan avklare om du «har en sak», eller peke deg i riktig retning videre.

  • Hva er mangel i forbrukerkjøp — på "som den er"-vilkår?

    En midt-sommerdags drøm
    En midt-sommerdags drøm

    Hvis du kjøper bruktbåt til privat bruk fra forhandler, er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Men også ved forbrukerkjøp kan det avtales «som den er»-vilkår. Hvilke feil og mangler kan kjøperen da reklamere over?

    (mer…)

  • Registrere bruktbåt i skipsregisteret

    nautilus_leirvik_h200.jpg

    Når en båt er registrert i skipsregisteret, vil eierforholdet og heftelser i den fremgå av registeret. Det fungerer omtrent på samme måte som tinglysning vedrørende fast eiendom, og gir både eier og panthaver trygghet for sine respektive rettighetsposisjoner. Begge vil ha rettsvern overfor f.eks. tidligere eiers kreditorer. Den positive side ved dette er åpenbar – og den negative fikk alle demonstrert i etterspillet etter konkursene i Johs Lunde-systemet for få år siden.

    (mer…)

  • Kjøpe drømmebåten?

    aquastar_h200.jpg

    Vi er nå for lengst inne i tiden hvor båtkjøp foretas nærmest som en panikkhandling for å komme på sjøen i sommervarmen. Her er noen påminnelser om utvalgte problemstillinger som ofte dukker opp:

    (mer…)

  • Kjøpe båt i 2017?

    Det verste vintermørket er bak oss og dagene lysner så det monner. Akkurat nå, i februar, øker dagslengden med vel fem minutter pr. dag. De norske båtmessene er i gang – «Dra til sjøs» er nettopp ferdig, en fire dagers happening som setter sevjen i full stigning mot høysesongen.

    I denne tiden er det båtfolket våkner av sin vinterdvale og setter seg i sving med å virkeliggjøre vinterens drøm om ny eller nyere båt. Det er i akkurat denne tiden når det våres at det norske båtmenneske er på sitt mest kjøpelystne og minst kritiske, opptatt som man er av drømmer heller enn av virkelighet. Det handles og betales og for de fleste går det greit … men for andre ikke.

    Her er noen påminnelser om utvalgte problemstillinger som ofte dukker opp:

    • Ved kjøp fra forhandler eller importør skader det ikke å undersøke kreditt­verdighet før man betaler forskudd. Selv om brosjyrene glinser og selgerne smiler, kan fasader skjule så mangt. Husk at en forskuddsbetaling er en usikret kredittytelse til selgeren.

    • Reklamasjonsretten varer i fem år, men gjør selgeren det? Det hjelper lite å ha reklamasjonsrett hvis forhandleren bukker under eller forsvinner av andre grunner etter kort tid. Selv om det ikke er lett å forutse fremtidige mulige problemer i denne retning, er det smart å ha tanken i bakhodet.

    • Kjøp av båt som forhandleren skal importere og der pris er avtalt i fremmed valuta, kan føre til ubehagelige overraskelser. Enkelte kontraktsvilkår legger opp til valutajustering på hele prisen selv om det er betalt forskudd. Det er best å avtale en fast pris i kroner, nest best å kreve at kjøpet valutasikres, og ikke heldig å ta risikoen for valutasvingninger.

    • Hva som er forbrukerkjøp er det ikke alle som vet. Kjøp fra privat selger via båtmeg­ler er en klassiker – disse kjøp hører utvilsomt under forbrukerkjøps­lovens (for kjøperen) gunstigere regelsett. Selv om det kontraktsfestes at det er kjøpsloven som gjelder, så hjelper ikke det.

    • Så godt som alle bruktkjøp mellom private er «som den er»-kjøp. Vær oppmerksom på hva det betyr – nemlig  at det skal en god del til før det foreligger mangel (annet enn ved uriktige opplys­ninger).

    • CE-merking er et tema som gir opphav til mange misforståelser og tvister. Når man kjøper brukt, er det viktig å forstå at CE-merking ikke i seg selv betyr at båten tilfredsstiller alle krav som ligger til grunn for CE-merkingen. Det er ved innførsel til Norge eller salg til første forbruker at CE-samsvar skal foreligge, ikke i hele båtens levetid.

    • Reklamasjoner må fremsettes i tide – oppdages det feil, må selgeren få beskjed innen rimelig tid, ellers mister man sin rett. Dette er et klassisk tema – mange misliker å «stå på sin rett» og bruker for lang tid på å bestemme seg for å klage til sin selger. Å reklamere er ikke noe å kvie seg for, det kan gjøres både skånsomt og høflig.

    • Og som alltid – søk gode råd i tide. Vårt team av advokater med båtkunnskap står alltid til rådighet. Og med en time gratis bistand til KNBF-medlemmer.

     

    Dette er en utvalgt samling med linker til artikkelen ovenfor:

    Betale ny båt på forskudd

    Beskyttelse mot konkurs hos yrkesselger

    Hva er forbrukerkjøp?

    Erfarne båtfolk: Baatplassen.no

    Øynene som ser — kan kjøper reklamere når skader var synlig?

    Kjøpe «som den er»

    Kjøpe båt fra utlandet

    Viderverdigheter med CE-merking

    Reklamasjonsfrister

    Gratis-timen for KNBF-medlemmer

    Tips til tryggere båtkjøp

  • Båtadvokaten i medias søkelys

    Det er interessant — og litt artig — for Båtadvokaten å bli gjort til gjenstand for oppmerksomhet i forskjellige medier. Jeg velger å tolke det som anerkjennelse for flere tiårs innsats for båtfolket og som regel ganske gode resultater.


    Båtadvokaten og advokatfullmektig Sophie J. Alvestad diskuterer båtbygging (Foto: Båtens Verden)

     

  • Viderverdigheter med CE-merking

    ce-viderverdigheter_h200.jpg

    Alle båter som «settes i markedet» etter 16.06.1998 skal være i samsvar med de krav som følger av fritidsbåtdirektivet/ fritidsbåtforskriften. Detaljkrav er fastsatt i såkalte «harmoniserte standarder» der tekniske krav er opplistet og forklart. Dette samsvaret – den tekniske tilstanden – omtales gjerne som «CE-merking» siden samsvar med kravene skal «legitimeres» ved at et CE-skilt settes på båten.

    Mange tror at CE-merking er noe båten skal ha gjennom hele sin levetid – altså at det samsvar båten skulle ha da den først gang ble «satt i markedet», er et krav til tilstand også ved senere salg. Dette er imidlertid feil, og var ikke meningen med direktivet/forskriften.

    (mer…)

  • Båtforening måtte til retten for å få leieavtale forlenget

    baathavn_h200.jpg

    Risikoen med leieavtaler

    Når båtforeningen ikke selv eier sitt landareale, men i stedet leier det, er det alltid en risiko for uønsket eller uforutsigbar utvikling mht. leievilkårene. Særlig gjelder dette når avtalen skal fornyes. Båtforeningen og grunneier vil da — i motsetning til hva som er tilfelle i resten av leietiden — ha sterkt motstridende interesser. Båtforeningen vil ønske lengst mulig fornyelse til lavest mulig pris, mens grunneieren vil ønske seg en avkastning på eiendommen som står i forhold til alternativ utnyttelse f.eks. til boligutbygging. Begge deler er selvsagt fullt forståelig, og fullt legitimt.

    Risikoen som kan ramme båtforeningen vil som regel springe ut av at leieavtalen er gammel, gjerne 25-40 år, og av at den er kortfattet og sier svært lite om hva som konkret skal skje ved fornyelse. Det er bare de færreste slike avtaler som har klare bestemmelser om ny leietid eller om hvordan eventuell leieøkning ved fornyelse skal fastsettes. Dette medfører at det — hvis partene ikke blir raskt enige om vilkår for forlengelse — kan ligge betydelig risiko for at det blir domstolene som må bestemme. Men mulighetene er også andre — som saken vi skal omhandle her, godt illustrerer.

    (mer…)

  • Publiseringspolicy

    På baatjuss.no publiserer vi informative artikler om juridiske spørsmål relatert til båtlivet, en del rariteter, dokumenter av juridisk art mv. Meningen er å gi generell juridisk informasjon som har verdi for båtfolk flest, ikke å fokusere på enkeltsaker eller -skjebner.

    Vi får tid om annen spørsmål om å skrive om enkeltsaker eller om å publisere innholdet i spørsmål Båtadvokaten får og som det gis råd rundt. Vår policy er at dette helst unngås. For det første mener vi at slik offentliggjøring vil stå i et dårlig forhold til alminnelige personvernhensyn. For det andre kan slik publisering gripe inn i advokat-klient forholdet og åpne for at andre kan kreve tilgang til også andre opplysninger enn det som publiseres. For det tredje var bakgrunnen for henvendelsen neppe et ønske om å få spørsmål og svar publisert på nettet og lagret i overskuelig fremtid. Og Båtadvokaten er selsavgt sterkt opptatt av at enhver som henvender seg skal være trygg for at detaljer om hans sak eller spørsmål  ikke skal «brettes ut i offentligheten».

    Vi praktiserer derfor en begrenset publisering av enkeltsaker, slik at vi — når det er aktuelt — vil generalisere spørsmålet og svaret, og ikke gi detaljert informasjon som kan tenkes å identifisere part eller detaljer i sak eller spørsmål. På den måten begrenser vi oss til å presentere de elementer av en problemstilling som har allmenn interesse, uten å gå på akkord med advokat-klient forholdet eller personvernet.

    I spesielle tilfeller hvor det ikke betyr noe for konfidensialitet mv. vil vi publisere med identifikasjon, f.eks. saker som gjelder båtforeninger (i motsetning til enkeltpersoner). Vi vil i slike tilfeller likevel ikke publisere noe før det foreligger en endelig avgjørelse, dvs. avtale eller dom om det spørsmål saken gjelder.

    På denne måten kan båtfolket være trygg på at alle hensyn til konfidensialitet og advokatetikk blir ivaretatt på beste måte ved enhver henvendelse til Båtadvokaten.

  • Undersøkte Løsøreregisteret — båten var likevel pantsatt

    targa_h200.jpg

    Et KNBF-medlem som er lykkelig båteier, fikk plutselig en dag en mystisk henvendelse fra Oslo Byfogdembete. Det ble bedt om svar på spørsmål som på underlig vis dreide seg om hans båt. Ved undersøkelser viste det seg at båten var beheftet med utleggspant. Men båteieren hadde undersøkt Løsøreregisteret ved kjøpet — hvordan var dette mulig?

    (mer…)