Fra vår kunnskapsserie VERD Å VITE:
Båter som er levert eller importert til EU/EØS etter juni 1998 skal være «CE-merket» for å «dokumentere» at båten er i samsvar med de krav som stilles til konstruksjon, sikkerhet osv. i gjeldende standarder. Regimet med CE-merking har gitt opphav til mange misforståelser Her skal vi oppklare to av dem:
Forholdet mellom forening og medlem er forskjellig regulert i de enkelte foreningers vedtekter og i hvordan de hver for seg strukturerer «kjørereglene» for medlemskapet. Det kan oppstå uklarheter f.eks. når medlemmer føler at deres interesser krenkes eller når de føler at de «taper» rettigheter. Og det er en lei tendens til at det oftere oppstår konflikter mellom medlemmer og foreninger. Vi skal her kort se på hvordan vedtekter og avtaler spiller sammen.
Alt foreningen er, og alt den kan gjøre og ikke gjøre, springer ut av vedtektene. Vedtektene er den faste ramme foreningen eksisterer etter, der bl.a. stemmerett, styrets myndighet og foreningens ideelle formål er forankret. Foreninger er ikke lovregulerte – derfor bestemmer foreningen selv hva innholdet skal være.
Et medlem har de rettigheter (og plikter) som vedtektene bestemmer. Ved å melde seg inn godtar man å «underkaste» seg vedtektene. Medlemsrettighetene omfatter møte-, tale- og stemmerett, valgbarhet til tillitsverv og alt ellers som er felles for alle i egenskap av å være medlem.
Avtaler mellom forening og medlem er noe annet. Det viktigste – rett til bruk av båtplass – er et avtaleforhold mellom forening og det enkelte medlem. Bruk av båtplasser er likevel ofte regulert i vedtektene. I slike tilfeller kan det lett oppstå vanskeligheter. Et vesentlig spørsmål er om vilkårene for bruk av båtplass kan endres av årsmøtet eller om det må være enighet med hvert medlem om det.
Hvis det ikke er klart at årsmøtet har slik myndighet, kan det bli tvistigheter. Det kan f.eks. være spørsmål om et medlem som har betalt innskudd for en båtplass ikke skal få det (hele) tilbake ved opphør, eller om han skal måtte betale nytt innskudd på et senere tidspunkt. Uten klart grunnlag for tolking av avtalen, er det ikke opplagt hva som er riktig svar. Årsmøtevedtak eller vedtektsendring er neppe tilstrekkelig (hvis ikke vedtektene selv spesifiserer en slik metode) – for den andre part må uansett samtykke til endring av avtalen. Det er derfor viktig at foreningens rett til å innføre endringer, er konkret avtalt. Vår anbefaling er at alle forhold omkring bruk av båtplass tas inn i avtaler med hvert medlem, slik at det ikke er tvil om hva som gjelder.
Vedtektsbestemmelser om innskudd for båtplass er svært uheldige. Avhengig av detaljer i formuleringen, risikerer foreningen å bli ansett som et samvirke og ikke som en ideell forening. Dermed kan man gå glipp av mva-kompensasjonen. Foreningens anliggender blir lovregulert i stedet for fritt, og foreningen kan risikere å få regnskaps- og revisjonsplikt, samt mva-plikt. Man kan bare unngå dette ved å ha vedtekter som gjør en slik tolkning umulig. Det er derfor anbefalelsesverdig å påse at vedtektene er mest mulig i samsvar med KNBF’s normalvedtekter.
Det er også smart å søke råd i god tid når foreningen er i tvil om sine rettsforhold. Husk at alle KNBF-foreninger har en times gratis rådgivning til sin disposisjon. Henvendelse til post@knbf.no eller post@baatadvokaten.no.
Tilbake til VERD Å VITE forside
Les våre gratis e-bøker – last ned gratis kjøpekontrakt
Det nærmer seg båtsesong, båtmessene er i gang, og dermed er vi i tiden på året hvor det begynner å ta seg opp med kjøp og salg av båter. Noen tenker å ta de første litt usikre steg mot å komme seg på sjøen i mindre, åpen båt mens andre handler for millioner og får seg båt til å bo i – lenge. Felles for alle er at de ønsker en trygg handel. For mange betyr det at de velger å selge via båtmegler. Her skal vi se litt på hva konsekvensene er av å handle via megler.
Februar er måneden der det blir merkbart lysere, og båtfolkets kollektive sevje gjør sin årlige oppstigning til velkjente høyder. Norges premiere-messe Dra til Sjøs er hjertelig i gang denne helgen, og dermed er startskuddet avfyrt for årets kjøp av båtglede i alle fasonger.
Båtadvokaten har siden 2006 betjent KNBF’s medlemmer og medlemsforeninger, samt forbundet selv.
Advokatfirmaet Judicium/Båtadvokaten setter din rett til privatliv høyt. Vi deler ingen informasjon om deg med utenforstående og er styrt av strenge regler om taushetsplikt om det vi får vite i henvendelser fra aktive og mulige oppdragsgivere.
Les vår Personvernerklæring
Les om vår bruk av informasjonskapsler/cookies
I båtforeninger landet rundt er det vanlig at medlemmer oppbevarer sitt opplagsutstyr på foreningens opplagsplass gjennom båtsesongen. Det er jo en praktisk ordning. Noen steder skjer dette i organiserte former, der alt er merket med navn. Andre steder er det mer tilfeldig hvordan man holder orden på hva som tilhører hvem. Og atter andre steder kan det komme ut av kontroll, slik at foreningen til slutt ikke vet hvem som er eier av hva eller om det overhodet er medlemmers eiendeler som oppbevares eller om det er fremmed gods. I de sistnevnte tilfellene må det en eller annen gang holdes en opprydding. Og spørsmålet som dukker opp, blir: Hva kan foreningen gjøre med utstyr som man ikke kjenner eieren av og som ingen vil vedkjenne seg?
Man skal være meget forsiktig med å råde over andres gods, uansett foranledning. Det kan lett være omstendigheter som i dag er ukjente, som gjør at rette vedkommende ikke reagerer på oppfordringen. Det hjelper ikke mye at vedkommende selv har forårsaket problemet ved å etterlate sine ting på opplagsplassen. Det er alltid den som «gjør noe» som får kritikken. Dermed blir det viktig å gå frem på en måte som ikke kan kritiseres i ettertid.
Herreløst gods som vi her taler om, faller under hittegodslovens bestemmelser. Loven gjør politiet til rette vedkommende mht. å bestemme hva som skal gjøres. Loven gir også flere alternative måter for «finneren» til å bli kvitt ansvaret for gjenstandene. Loven er rimelig lettfattelig – les den på Lovdata – hva man må gjøre for å komme i mål med opprydding er relativt enkelt beskrevet.
Her er vår korte anbefaling til fremgangsmåte:
* Det første som gjøres bør være å få medlemmene til å rydde opp i sine egne eiendeler, og merke alt med navn på en tjenlig måte. Et årsmøtevedtak kan være lurt å begynne med — det gir en god forankring for tiltakene man gjennomfører.
* Det som man etter en slik opprydding sitter igjen med som har ukjent eier, kan sorteres slik at klart ubrukelige gjenstander og avfall bortskaffes. Det gjenværende er nå herreløst gods og bør samles på et sted for seg selv.
* Kunngjør internt og gjerne ved oppslag at de som er eiere av noe av det herreløse gods, må avhente eller merke det innen en gitt frist. Har foreningen mange medlemmer, kan det være fornuftig å rykke inn en rubrikkannonse i lokal avis. Gjenta gjerne — folk kan lett være på ferie eller langtidsfraværende, syk eller annet.
* Kontakt lokal politimyndighet og meld fra om at det i båtforeningen befinner seg en gitt mengde herreløst gods, og be om at politiet tar stilling til hvordan det håndteres. Vær klar på å kreve det solgt på auksjon hvis det må tas vare på av foreningen.
* Hvis politiet mener gjenstandene er verdiløse, kan de bortskaffes. Da kan man regne seg ansvarsfri. Men ikke før.
Er man i tvil, er det ingen skam å spørre seg for. Husk at alle KNBF-foreninger har en times gratis rådgivning til sin disposisjon. Hjelpen er aldri mer enn noen tastetrykk unna — kontakt Båtadvokaten på post@baatadvokaten.no eller KNBF via post@knbf.no.
Tilbake til VERD Å VITE forside
Les våre gratis e-bøker – last ned gratis kjøpekontrakt
(Publisert som artikkel i Båtens Verden 2/2018)
En båts årsmodell har naturlig nok betydning ved kjøp og salg. Alder er en viktig komponent i hva man ser for seg av slitasje og elde; en annen sak kan være bestemte forandringer i innredning, utstyr, motor og annet. Selv om årsmodell ikke er like sentralt som med bil, vil det gjerne virke inn på en kjøpsavtale. Men hva er egentlig en «årsmodell» når vi snakker om båt?
Skrognummeret – båtens CIN-kode – skal inneholde informasjon om hvilket modellår båten er bygget for. Dette er de to siste sifre i koden. CIN-koden preges inn i skroget når det blir støpt, og er derfor et uttrykk for hvilket modellår skroget var ment for da det ble støpt. Men koden behøver likevel ikke å bety noe for hvilken egentlig årsmodell båten ender opp som.
Begrepet «årsmodell» relatert til båt er helt forskjellig fra hva som er gjengs med bil. Båter bygges ikke i tusenvis eller hundretusenvis av eksemplarer, slik det er vanlig med bil. I stedet bygges båter i mindre serier, der første kjøpers valg og preferanser ofte har vesentlig innflytelse på hva det endelige produktet utgjør mht. utstyr, kvaliteter, visuelle komponenter osv.
Et støpt skrog kan bli liggende som lagervare over lang tid, frem til det settes sammen med et overbygg, innerliner, motor og øvrige komponenter og bestanddeler til å utgjøre en ferdig båt. Dermed kan et skrog bli ferdigstilt som leverbar båt flere år etter at skroget ble påbegynt/støpt. Som eksempel kan nevnes at da NB Marine gikk konkurs i 2013, fantes det på lager over 20 støpte men ikke ferdigstilte skrog. Disse hadde ingen kjøpere og ferdigstillelse sto naturlig nok «på vent», men de hadde like fullt CIN-kode med en «modellårskode» fra støpetidspunktet.
Den opprinnelige CIN-koden kan ikke byttes ut med en ny som reflekterer ferdigstillelsestidspunkt, ettersom koden skal unikt identifisere hvert støpte skrog. Det opprinnelige CIN følger derfor båten i hele dens levetid, uavhengig av tidspunkt for ferdigstillelse eller ibruktakning. CIN-koden er derfor ikke et godt utgangspunkt for å finne ut hvilken årsmodell båten er.
Leveringstidspunkt som ny til første eier er et bedre utgangspunkt for å vurdere slitasje og elde. Det er dette tidspunkt som er avgjørende for alle konsekvenser av bruk, elde og slitasje. Etter en tid mister også dette utgangspunkt sin betydning, både reelt og markedsmessig. Andre forskjeller mellom enkelteksemplarer vil etter hvert veie tyngre enn en formell modellårsbetegnelse. Forskjell i visuell tilstand og utstyrsnivå og annet som følger av eierens valg, bruk, stell og pleie, vil fort overstyre hva meninger om «årsmodell» måtte bety for verdien.
I en rettslig sammenheng vil spørsmålet bli om avvik mellom CIN-koden og opplyst årsmodell er en mangel. Normalt vil det ikke være det, hvis årsmodell er angitt til det år båten er levert til første eier. Men det er best å unngå uklarheter på dette punkt. Å spesifisere «levert ny i 2015» i stedet for å fylle inn «2015» i finn-rubrikken for «årsmodell» er en enkel og grei forsikring mot uønskete diskusjoner. Viktigst av alt er naturligvis å ha oppmerksomhet på hva man opplyser.
Og er man i tvil, er det ingen skam å spørre seg for. Husk at alle KNBF-medlemmer har en times gratis rådgivning til sin disposisjon. Medlemsfordelen gjelder også ved avtaleinngåelse.
Norges kompetansesenter på båtjuss er aldri mer enn noen tastetrykk unna — kontakt Båtadvokaten på post@baatadvokaten.no.
Tilbake til VERD Å VITE forside
Les våre gratis e-bøker – last ned gratis kjøpekontrakt
